Da jeg var yngre, ville jeg bli både politi, brannmann, advokat, sivilingeniør, arkitekt, kunstner og journalist. Jeg drømte aldri om å bli politiker. I dag er jeg politisk rådgiver for justisminister Knut Storberget.

Slik tror jeg det ofte er: Man planlegger én ting, men som regel er det noe helt annet som skjer.

Underveis vil det alltid være mennesker og råd som trekker oss i ulike retninger. Mor og far, venner, rådgiveren på skolen, eller oppslag i mediene om smarte studievalg. Det er opp til oss selv å sortere rådene vi får. Dette er noe av det vanskeligste vi gjør som unge. Alle har forventninger til oss. Ofte vet vi ikke helt hva vi vil. Men ikke minst er valg ofte tunge å ta, fordi å velge én ting alltid betyr å velge bort noe annet.

Det er fortsatt, og vil alltid være, en stemme i meg som sier: Tenk hvor tøft det ville vært å være politisjef? Eller kunstner? Eller advokat? Det er en stemme jeg lever godt med, fordi den ikke overdøver min overbevisning om at valgene som har ført meg til jobben jeg har i dag, har vært riktige for meg. Valgene har vært styrt av hva som utfordrer og inspirerer meg. Så har veien blitt til mens jeg har gått.

Derfor er min konklusjon denne: Jeg legger ikke store, vidløftige planer for fremtiden. Jeg prøver i stedet så godt jeg kan å være til stede i nåtiden. Forsøker å være hardt arbeidende. Søker kunnskap alle steder jeg kan finne det. For å bli flinkere, sterkere og smartere. Da tror jeg fremtiden vil komme av seg selv, og at den vil være lys.

Men det finnes selvsagt ingen fasit på slike ting. Eller, hvis den finnes, så har i hvert fall ikke jeg den. Å gjøre så godt du kan, betyr også å prøve og feile litt underveis.

Lykke til med dine valg.


Hadia Tajik
Politisk rådgiver i Justis- og politidepartementet