Utveksling i Sør-Afrika

– Som bortskjemt nordmann er det sterkt å oppleve at sørafrikanere i de verste slumområdene deler det lille de har. Ukebudsjettet til dem som bor i slummen, er det samme som jeg bruker på en drink, forteller Marius Pedersen.

Det er 15 år siden apartheid ble avskaffet i Sør-Afrika. Ifølge Pedersen har imidlertid samfunnet langt igjen før det oppnår et likeverdig forhold mellom svarte og hvite.
– Det finnes fortsatt områder hvor kun hvite oppholder seg. Hvis man ser en svart person, er det fordi han eller hun jobber der.
Et eksempel er Camps Bay, et populært turistområde med restauranter, barer og strender. I dette området har blant andre David Beckham og Oprah Winfrey ferieboliger.
– Jeg skal ikke nekte for at det var utrolig flott. Jeg koste meg der selv, men man skal være ganske idiot for ikke å bli påvirket av at de svarte innbyggerne føler at de ikke kan oppholde seg der.

Jobbet i slummen
Marius Pedersen var i Cape Town for å samle informasjon til en oppgave han skulle skrive i forbindelse med studiene sine. Han tar en bachelorgrad i ergoterapi ved Høgskolen i Oslo. Oppgaven skulle handle om hvordan helsepersonell i Cape Town jobber i slumområder. For å få tak i den informasjonen de trengte, jobbet Marius og hans medstudent sammen med helseapparatet i slummen.
– Forskjellen på å være der som turist og å dra dit for å jobbe, er at du blir tvunget til å ta del i samfunnet. Det må til for å skrive en god oppgave i etterkant.
Pedersen innrømmer at det var vanskelig å tilpasse seg i starten.
– Sørafrikanere er veldig åpne, mens vi nordmenn ofte har en redsel for å slippe folk innpå oss. I tillegg er Sør-Afrika kjent for høy kriminalitet, noe som gjorde meg ytterligere skeptisk. Jeg måtte jobbe med måten jeg tilnærmet meg folk på.
Pedersen arbeidet blant annet i en barnehage. Den bestod av fire ansatte og 120 barn i alderen 0–3 år.
– Halvparten av barna var smittet av hiv. De lever ikke til de er ti år engang. Det er vanskelig å forholde seg til, men jeg prøvde så godt jeg kunne å leke med barna og gi alle oppmerksomhet.

De eneste hvite
Pedersen fikk også muligheten til å oppleve slummen utenfor arbeidstiden, ved å bo hos en lokal familie.
– Det første som skjedde var at familien satte frem mat og gikk ut av rommet, uten å si noe. Da vi hadde spist, kom de inn igjen og spiste våre rester med vårt bestikk.
Etter middagen ble Pedersen og hans medstudent fulgt til slummens lokale bar av 30 sørafrikanere.
– Vi var de eneste hvite der, og alle ville snakke med oss hele tiden. Det var litt slitsomt, men jeg er glad for å ha sett hvordan livet i slummen fortoner seg på kveldstid.
Neste dag ble de vekket av moren i familien.
– Det var en lang kø med sørafrikanere utenfor som ville se på oss. Da vi gikk ut, begynte de å le. Det var en merkelig opplevelse.

Større respekt
Pedersen oppsummerer oppholdet i Cape Town som genuint. Han er glad for å ha sett mer enn turistsiden av Sør-Afrika.
– Foruten å oppleve den gavmildheten de fattigste i Cape Town viste meg, har jeg kjent ordentlig på det å skille seg ut på grunn av hudfarge. Det er første gang jeg har vært et sted hvor det ikke er noen andre hvite. Jeg tror helt klart det har gitt meg større respekt for mennesker generelt, og spesielt for mennesker av en annen etnisk opprinnelse enn meg selv.
Av Kaia Eriksen