Karrieremagasinet > Utdanningsmagasinet > Studier i utlandet > Utveksling > Trollbundet av Island

ISLANDSKE MULIGHETER: Nina Bakken (24) er storfornøyd med mulighetene hun får som student på Island. I forbindelse med mastergraden i industridesign ved NTNU får hun samarbeide med verdens nest største bedrift innen proteseproduksjon, Össur.

ISLANDSKE MULIGHETER:
Nina Bakken (24) er storfornøyd med mulighetene hun får som student på Island. I forbindelse med mastergraden i industridesign ved NTNU får hun samarbeide med verdens nest største bedrift innen proteseproduksjon, Össur.

Islandsk natur er gåtefull og vakker

Trollbundet av Island

Nina Bakken (24) var rask til å takke ja da hun fikk sjansen til å studere på Island.

Det første hun gjorde etter en vellykket Islands-ferie, var å melde seg som utvekslingsstudent. Nina ville tilbake til Island. Året etter er hun på plass og fordyper seg i miljøvitenskap og filosofi.
− Å studere på Island er ganske likt som i Norge. Overgangen fra norske til islandske studier går glatt, oppmuntrer hun andre.
Den mye omtalte bankkrisen har ikke stor påvirkning på Ninas hverdag.
– Det er ingen generell krisestemning i landet, selv om man kan få inntrykk av det gjennom media. Vi har nok mat, smiler hun.
Som norsk student har hun det godt på Island.
− Den norske kronen står sterkt. Det er nok verre for de islandske studentene i Norge. De har det virkelig vanskelig for tiden.

Et lite land
At det bare bor 320.000 mennesker på hele Island, har Nina ikke merket så mye til.
– Her finner du de fleste studieretninger og de fleste yrker. Utvalget av bedrifter å jobbe for er naturlig nok litt mindre, men det helt greit, sier Nina.
At det er en større sjanse for å treffe på kjentfolk når man er i sentrum av Reykjavik enn i Oslo, innrømmer hun. Nina mener samtidig at hun fortsatt ser nye fjes hver eneste dag.
– Det er først når du reiser ut av byen at du virkelig merker landets lave befolkningstall. Utenfor byene er det store øde områder. Den første gangen jeg «gikk på» en varm kilde, ble jeg veldig overrasket. Plutselig sto jeg ved en kokende liten oase uti marka med blomster rundt. I tillegg forundres jeg stadig over hvor langt og flatt dette landet er.
Ifølge Nina Bakken er islendingene mye mindre knyttet til Norge enn det vi nordmenn tror de er.
– Frem til 1944 var Island i union med Danmark. De har derfor sterkest tilknytning til dem. Når nordmenn kommer med uttalelser som «Islendinger er jo nordmenn», humrer de fleste. Det er ikke så mye norsk igjen i blodårene deres, synes jeg.
Nina karakteriserer islendingene som dramatiske, sterke og fine, kreative mennesker. Men det er ikke bare studiene, naturen og menneskene som gjør Island spennende.
– I forhold til befolkningstallet har Island en kjempestor og bred kulturscene. Det er alltid noe som skjer, og studentene er flinke til å benytte seg av kulturtilbudene. Derfor er studentmiljøet kjempebra.

Dårlig miljøprofil
Da Nina kom til Island for å studere miljøvitenskap, forventet hun at landet var miljøfokusert. Der tok hun feil.
– Til tross for at miljøvitenskap har en sterk posisjon ved universitetet, er det lite miljøfokus i det islandske samfunnet. Det gjelder særlig hvis du sammenligner med Norge, mener Nina.
Hun forteller at dersom du for eksempel vil resirkulere søppelet ditt, må du samle det opp selv og kjøre det til en avfallsstasjon for å sortere det.
− Du skal være rimelig bevisst på miljøvern før du tar på deg den jobben. Jeg kjenner ingen som resirkulerer i dette landet, sier hun.
Per i dag er Nina Bakken utvekslingsstudent fra masterstudiet i industridesign ved NTNU i Trondheim.
− Jeg fikk muligheten til å samarbeide med den islandske bedriften Össur som er verdens nest største produsent av proteser. Da måtte jeg slå til. For meg som kommende industridesigner er det en fantastisk mulighet å få jobbe for en så anerkjent og bra bedrift som Össur. De produserer grensesprengende produkter innen sitt felt. Mange blir overrasket over å høre at Össur er islandsk. En vanlig oppfatning er at Island kun drives av fiskeindustri og banker som går konkurs. Ta turen og se selv, oppfordrer Nina.

Av Tora De Zwart Rørholt


TI GODE GRUNNER FOR Å STUDERE PÅ ISLAND

  1. Island er et spennende land å bo i.
  2. Landet har en dramatisk og egenartet natur samt historiske steder å se.
  3. Du får utvidet horisonten.
  4. Du får oppleve Islands store kulturscene. Her er det større bandtetthet enn noen andre steder.
  5. Du blir kjent med både internasjonale studenter og islendinger.
  6. Du får vind i håret.
  7. Du kan bade ute i snøstorm og i varme kilder. Innendørsbasseng er for pyser.
  8. Her er det et heftig uteliv.
  9. Du får smake fabelaktig mat som for eksempel råtten hai, syrnet lammekjøtt og værballer. Alt skylles ned med potetbrennevin.
  10. Du kommer hjem til Norge og synes været er helt fantastisk.



ET UTVALG LÆRESTEDER
Háskóli Íslands – Universitetet på Island
Háskólinn í Reykjavík – Reykjavik universitet
Háskólinn á Akureyri – Universitetet i Akureyri
Háskólinn á Bifröst – Bifröst universitet
Háskólasetur Vestfjarða – Universitetssenteret i Vestfjordene
Hólaskóli, Háskólinn á Hólum – Hólar College
Landbúnaðarháskóli Íslands – Agrikulturelt universitet på Island
Listaháskóli Íslands – Kunsthøgskolen på Island
Myndlistaskólinn á Akureyri – Skolen for visuell kunst i Akureyri
Tónlistarskólinn í Reykjavík – Reykjavik musikkhøyskole

SENTRALE FAG
Fysioterapi, medisin, musikk, psykologi, sykepleie, odontologi og teater.

STUDIEBYER
Reykjavik, Akureyri, Bifröst, Vestfirðir, Hólum.
Reykjavik har det største fagtilbudet.
Kunst og design, filosofi og miljøvitenskap er mest populært.

Kilde: ANSA

Publisert av Silje Sande